Gå til innholdet

I kjølevannet av serien "Stemmene i hodet" har det vært publisert artikler i Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, Ukebladet Hjemmet og Psykisk Helse for å nevne noen. Vi deler et innlegg, "Fem myter om schizofreni", som stod på trykk i Aftenposten 5.februar.

Illustrasjon lilla
NRK-serien «Stemmene i hodet» er viktig fordi den bidrar til avmystifisering og avstigmatisering, skriver artikkelforfatteren. FOTO: Medieoperatørene AS / Fra serien «Stemmene i hodet»
Av: Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke.

De siste årene har mange kjente mennesker fortalt at de har hatt psykiske problemer. Særlig depresjon og spiseforstyrrelser er på denne måten blitt alminneliggjort.

Vi har gjennom disse beretningene sett at psykiske problemer kan ramme helt vanlige mennesker, og at disse menneskene fungerer i toppjobber etter at de har kommet seg gjennom plagene.

Ligner deg og meg
Men vi har så langt ikke sett noen kjent person som har stått frem med en schizofrenidiagnose. Det nærmeste vi kommer, er Nobel- og Abelprisvinneren John Nash, hvis liv ble filmatisert i «A beautiful mind», og som i forbindelse med prisutdelingene ble intervjuet i diverse medier. Vi vet også at det er flere store kunstnere som har lidd av schizofreni, uten at dette har vært flagget av dem selv.

Det er derfor bra at vi nå får en serie som fremstiller schizofrenipasienter som mennesker som ligner på deg og meg i det meste.

De tre pasientene vi lærer å kjenne gjennom NRK-serien «Stemmene i hodet», klarer å formidle to vesentlige sannheter om schizofreni:
Sykdommen innebærer forferdelig skremmende opplevelser, som kan oppleves som psykisk tortur. Schizofreni er det verste som kan ramme et menneske, er det blitt sagt.

Men de tre viser også at «All of us are much more human than otherwise», som schizofreni-terapeuten HS Sullivan uttrykte det. Eller, «Man er ikke bare sykdommen, man er så mye mer» som en av pasientene i serien sier.

Myter som er vanskelige å knekke
Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke.

Myte 1: Mennesker med schizofreni er farlige
Dette er en uriktig oppfatning som får næring gjennom omfattende og dramatiske medieoppslag hver gang det er mistanke om at en drapsperson har vært psykotisk.

Statistikken viser at 80–95 prosent av alle drap blir begått av en person uten schizofreni. De aller, aller fleste mennesker med schizofreni er ikke voldelige. Derimot er det slik at personer med schizofreni i større grad blir utsatt for vold enn andre mennesker.

Myte 2: Schizofreni er en sykdom du ikke blir frisk av
Det er riktig at det er få med denne diagnosen som blir 100 prosent friske. Men det er en betydelig gruppe som blir nesten helt friske.

De fungerer bra i dagliglivet, og de er i liten grad plaget av symptomer. Det har til alle tider vært en god del pasienter hvor sykdommen brenner ut i moden alder. Det er også ganske mange som ikke får tilbakefall etter en eller et par episoder.
Serien på NRK bekrefter på en god måte at mennesker med schizofreni kan ha et relativt godt liv.

Myte 3: De siste årene har mange tatt til orde for at schizofrenidiagnosen bør fjernes for å komme stigmatiseringen til livs
Jeg har ingen tro på at fjerning av begrepet vil føre til fjerning av stigma. Det er to måter en kan fjerne schizofrenibetegnelsen på. Enten å erstatte den med et annet ord, eller la diagnosen inngå i en sekkebetegnelse, for eksempel psykose.
At en ikke fjerner stigmaet bare ved å sette et annet navn på noe, viste seg da en skiftet navn på mange psykiatriske sykehus; stigmaet fulgte med som nissen på lasset.

Det samme skjedde da en endret diagnosen fra «dementia praecox» til «schizofreni».

Det er heller ikke uproblematisk å la schizofreni gå inn i en samlebetegnelse som «psykose». Det bryter med en medisinsk tradisjon, hvor vi setter spesifikke diagnoser i den hensikt å gi spesifikk behandling.

Schizofreni skal ha annen behandling enn andre psykoser, slik som bipolare lidelser.

Myte 4: Schizofreni innebærer at du har en splittet personlighet
«Jeg følte meg helt schizofren», eller «det var helt schizofrent», blir brukt til det kjedsommelige for å beskrive at en opplevde noe som splittet eller motstridende.

Denne måten å bruke ordet på stammer fra det at betegnelsen «schizofreni» betyr splittet sinn. Det er så blitt en gjengs misoppfatning at det å ha en schizofreni, betyr at du har flere personligheter.

Myte 5: Pasienter med schizofreni er psykotiske, altså har symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner, hele tiden.
Dette er en misoppfatning som ofte kommer til syne i forbindelse med tilregnelighetsvurderinger i rettsapparatet.

For å bli erklært utilregnelig må personen ha vært psykotisk (realitetsbrist) på tidspunktet for ugjerningen. Den sakkyndige må i stor grad basere vurderingen av tilregnelighet i fortid på hvordan gjerningspersonen fremstår i nåtid.

Blant folk flest er det en alminnelig oppfatning at en person med schizofreni har psykotiske opplevelser hele tiden. Det er feil.

Både er det slik at de fleste med en schizofrenidiagnose har lange perioder uten særlig symptomer, og det er slik at det i perioder med aktiv psykose bare er kortere tidsperioder med psykotiske symptomer.

Avstigmatisering
Ingen kan bedre formidle hvordan det er å ha schizofreni enn den som selv har opplevd det.

Serien «Stemmene i hodet» er viktig fordi den bidrar til avmystifisering og avstigmatisering.

Så får vi schizofreniforskere håpe vi kan bidra til å avdekke mer av årsaksforholdene, noe som også kan føre til bedre behandling.
Oppdatert