-Vi hadde forventet at regjeringen ville legge inn nødvendig finansiering til forsyningsstrategien innen institusjonsbarnevernet. Rammeavtalene skal reforhandles for 2022, samtidig som det er lagt opp til en kraftig vekst i ideelle institusjonsplasser. Begge deler krever økte bevilgninger til Bufdir, noe som er helt fraværende i dette budsjettet, sier Liessem.
Stortingets anmodningsvedtak om å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene i barnevernet fra rundt 20% til 40% ble fattet så langt tilbake som i 2018.
-Da er det nå på tide at vedtaket følges opp med mer enn fine ord i et statsbudsjett. I tillegg slås det fast at kravene til institusjonsdrift har økt, at barnas behov er mer sammensatte og at forventningene til tjenestene er høyere enn tidligere. Dette burde også utløse nødvendige midler til å møte disse behovene.
Han trekker frem at det positive naturligvis er at barnevernsreformen og ny barnevernslov løftes frem i den tekstlige delen, med tilhørende utviklings- og kompetansebehov. Men han skulle gjerne sett dette igjen i tall-delen av Statsbudsjettet.
Stiftelsen CRUX mottar også midler fra Justisdepartementet og fra Helsedirektoratet til drift av oppfølgingssentrene i CRUX mestring og fellesskap. De aktuelle postene her videreføres stort sett som tidligere.
-Også her hadde vi ønsket oss økte bevilgninger til forebyggende tiltak, og tilbud til dem som trenger noe annet enn spesialisert behandling, sier Liessem.
Nå er han spent på å se hva den nye regjeringen kommer med av endringer i sitt budsjettfremlegg.
-Vi i CRUX skal i hvert fall gjøre vårt for å dreie dette i en mer positiv retning. Vi har tidligere levert våre innspill til Hurdalsplattformen som legges fram i dag, og vil følge dette opp fremover.